Sider

EN HEL SKOLEDAG I OSLO. PÅ EGENHÅND!


OSLO

Torsdag den 26.01.2017 tok jeg og Philip turen til Oslo for å delta på Cyan stipendutstilling. Vi gjorde en avtale om at vi kunne ta skoledagen i Oslo i stedet, noe som den heftigste læreren godtok.

Vi startet dagen rundt klokken 10 og stakk ut rett etter frokost. Det første vi gjorde var å ta turen innom Foto.no sitt fysiske lokale hvor Philip kjøpte Cf kort. Deretter skulle vi møte Jonas Wilhelmsen. Med han tok vi turen innom Shoot Gallery for å se på en utstilling som var en del av skoleoppgaven vi hadde fått. Jeg går nærmere inn på det litt lenger ned.

I tillegg så skulle vi besøke Fotogalleriet, hvor det dessverre ikke var noen utstilling for tiden, men vi møtte på en hyggelig kar som pratet med oss om litt av hvert.

GATEBILDER

Etter å ha vært innom disse to, eller hvertfall en av de, så stakk vi for å ta gatebilder. Vi for rundt omkring, men fy fader hvor vanskelig det var. Så jeg tok et valg om å lese litt smått rundt det og fant ut at jeg heller skulle blande det sammen med mitt egentlige konsept, altså urban photography. Urban photography er ganske lik street photography, men det som er at street fokuserer mer på å fange øyeblikk og mennesket. Urban derimot handler mer om å fange det urbane landskapet slik som former, linjer, og slike lignende elementer i byer.
Elsker det å fange opp ulike konstruksjoner. Jeg koste meg som en hest der jeg sprang rundt med 18mm. Har alltid hatt lyst til å ta bilder inne på T-bana, og når jeg får sjansen så kjører jeg på med ekstreme utsnitt og vinkler.

Ahhhh, Karl Johan. En gate i Oslo som ikke trenger forklaring. Dette er uansett stedet hvor man kan finne folk av alle slag, både nordemenn og turister. Jeg valgte å ta det fra hundeperspektiv siden det gir et annet uttrykk og opplevelse enn det man er vant til, siden ja du vet. Man er tross alt et menneske og  ikke en hund.


Et eksperimentelt verk som jeg ofte finner interessant. Mange urbanfotografer tar slike bilder og de gir meg både undring, ro og en form for rastløshet på samme tid.


Et bygg i Frognerområdet sett fra et busstopp. 

Disse fire bildene viser hvordan jeg i det siste har uttrykket meg visuelt. Jeg har funnet inspirasjon fra ulike gate- og urbanfotografer, som jeg har satt sammen for å skape mitt uttrykk. Mange av bildenes stemning reflekterer gjerne meg som en introvert person som liker seg best i de mørke skyggene og ikke stråler så mye farge ut.

NB. Er man ut av den eksperimentelle personen så eksperimenterer man ekstremt mye, og da er det ikke alltid at det kommer gode resultater. Derfor så vil jeg si at jeg slet med å finne fem bilder i et hav av bilder tatt over alt, så kom frem til 4 bilder. Jeg har da erfart at det å kunne legge mer tid i planleggingen ikke kan være så veldig dumt.



SHOOT GALLERY: PASI ORRENSALO - "LIVES BEHIND THE WASTE"

På Shoot Gallery så fikk vi se kanskje en av de mest interessante utstillingene jeg så langt har sett med mine to blåe øyne. Serien var fotografert av finske Pasi Orrensalo. Denne utstillingen var kalt "Lifes behind the waste" og viste oss bilder av søppel som hadde blitt skutt opp i lufta. Virkelig en fantastisk utstilling med et konsept som virkelig underholdte meg.

Ett eksempel fra Pasis serie
Et par bilder av oss på Pasis utstilling (Bevis på at vi har vært der i tillfelle trust issues) 


CYAN STIPENDUTSTILLING

Endelig har vi kommet til høydepunktet, nemlig Cyan stipendutstilling. Fotokollektivet Cyan studio holder hvert år i den siste uka i Januar en fotoutstilling, hvor alle som vil kan delta. Alt fra både hobbyfotografer til folk med bachelor kan delta, men med kun ett bilde.
Uansett, vi meldte oss på og kom oss på utstillingen. Når vi ankom på det som var deltagerkveld så fikk vi hilst på en livlig kar ved navn Stig Weston. Han er daglig leder ved Cyan og ledet stipendutstillingen. På deltakerkvelden så gikk det ut på at alle deltakerne gikk sammen for å finne ut hvilket bilde som til slutt ble alles favoritt. Vi ble delt inn i grupper og diskuterte en gooood del. 
Dette var altså på torsdagen. Kvelden etter var selveste utdelingen. Her fikk folk muligheten til å gi sin siste stemme og det ble etter klokken ni trukket ut vinnere. Det var overraskende tilfeldig, noe som gjor hele greia så sinnsykt mer spennende. 
Som en kort oppsummering av opplevelsen på Cyan: Fyyy fader for en artig opplevelse. Jeg fikk snakket med andre fotografer og hørte på andre fotografer prate sammen. Alt dette kombinert gjorde hele oppholdet på Cyan til noe av det mest spennende, morsomste og ikke minst lærerike jeg har opplevd. Anbefales virkelig til alle som tar bilder.